);">

Ereksjonsproblemer, selvtillit og seksualitet

Jeg har strevet med ereksjonsproblemer siden første gang jeg hadde samleie. Jeg hadde nylig passert 21 år, og mitt første møte med sex var meget ubehagelig. Jenta la ikke merke til noe særlig og hun hadde en teori om at penisen min rett og slett var for liten. Men den var ikke slik hele tiden. Noen ganger var det deilig for henne, andre ganger kjente hun ikke noe som helst. Dette varierte ikke fra samleie til samleie, det varierte i løpet av et samleie.

Vi snakket mye om denne lille ereksjonen min i starten av forholdet. For henne var det vinn eller forsvinn. Var den for liten, var det helt utenkelig for henne at vi kunne fortsette å være et par.

Men som regel startet samleie greit, og så ble det verre utover akten. Og mistanken ble fort rettet på ereksjonen min, eller mangelen på ereksjon. Vi snakket om forskjellige løsninger. Hun (og psykologen min) ville at jeg skulle prøve viagra, men jeg tørte ikke på grunn av min angst i forbindelse med brystsmerter. Jeg foreslo penisforlenger, men dette fnyste hun av. Hun ville ha en ekte mann, og det var hverken mandig med noen penisforlenger, eller en penis som ikke var stor, eller erigert, nok.

Klimakset ble nådd når vi nok en gang prøvde å ha samleie, ereksjonen min blir stadig slappere på sedvanlig vis, og hun avbryter sex-akten ved å dytte meg bort og skrike til meg at hun hater meg mens hun løper ut av rommet. Denne opplevelsen sitter fremdeles i meg. Hun har helt sikkert sagt unnskyld mange ganger, og vi har helt sikkert snakket om episoden senere, men det er allikevel en episode jeg aldri kommer til å glemme og som fremdeles har sterk påvirkning på min seksualitet.

De gangene jeg har prøvd å ta opp dette som tema, gjennom årene vi holdt sammen, synes jeg hun alltid har virket avvisende. Sikkert fordi hun skammer seg over måten hun var på. Det har allikevel vært vanskelig for meg å bearbeide de reelle traumene en slik opplevelse har gitt meg.

En annen ting som også har tært mer og mer på selvtilliten min var at hun aldri ville se meg naken, og i hvert fall ikke se meg naken mens jeg var uerigert. Hun ville aldri ta på kuken min, det syntes hun var ekkelt. Helst hadde vi sex i doggy-style posisjonen, så hun slapp å forholde seg til min nakne kropp. Hun likte ikke å se på meg når jeg var naken, men hun kunne forsikre meg om at dette ikke hadde noe med meg å gjøre, hun likte ikke å se på nakne menn generelt. MEN, hun kunne avsløre at det var faktisk én gang hun hadde sett et bilde av en naken mann, og hun hadde likt dette veldig godt. Hvorfor hun valgte  å avsløre noe slikt, vet jeg ikke, men det ga meg ikke noe bedre selvtillit av å høre.

Gjennom årene så har gjentatte spørsmål tæret på hjernen mitt. Har jeg ikke egentlig en for liten penis? Hvorfor klarer jeg ikke å vedlikeholde en knallhard ereksjon gjennom hele samleiet? Hva synes egentlig kjæresten min om ereksjonen min? Det har ikke vært lett å diskutere disse tingene med henne. De første årene vi var sammen, så terminerte hun mine forsøk på å snakke om slikt med en gang. Senere har hun bedt om unnskyldning for måten hun var på i starten av forholdet, og for tingene hun sa, men jeg føler allikevel aldri å ha fått noen forståelse for mine komplekser. Og generelt, når penisen min gjennom så mange år har vært et organ hun helst ikke vil forholde seg til, annet enn når den er veldig erigert og blir brukt direkte til knulling - helst uten at hun har sett den, så har dette over tid gitt meg dårligere og dårligere selvtillit.

De gangene jeg har knullet henne med en synkende ereksjon, har det også vært veldig åpenbart for meg hvor skuffet hun ble. Hele ansiktet lyste skuffelse. Kanskje det også er en av grunnene til at doggy-style var en preferert stilling i vårt sexliv.

En av hjelpemidlene som faktisk hjalp en hel del, var penisringer, som jeg festet rundt hele kuken etter at den ble erigert, men før penetrering. Den måtte rundt hele utstyret for å ha en effekt, baller og det hele. Det gjorde vondt, men jeg mistet ikke ereksjonen like lett. Men det jeg ikke visste før det hadde gått en stund, var at hun også mislikte dette hjelpemiddelet. Å være nødt til å bruke penisring er heller ikke «mandig». Det var spesielt en gang jeg skulle ta henne, hun lå på et pledd på gulvet foran meg og så på mens jeg tok på meg penisringen. Hun så oppgitt ut, og spurte

Må du ta på deg den hver eneste gang vi har sex?

Og det er vel en tredje grunn til at preferert stilling var doggy-style. Da kunne jeg ta på meg ringen uten at hun trengte å se hva jeg drev med.

 

Nå har det gått en stund siden vi gjorde det slutt, men hun er fremdeles den eneste jenta jeg har hatt sex med. Slik selvtilliten min er nå, så vet jeg ikke om jeg tør å ta sjansen på å ha sex med ei ny kvinne. Jeg har ingen kontroll over måten en ny partner kommer til å reagere på, når hun blir møtt med min manglende ereksjon. Jeg skjønner at de fleste damer tenner på at mannen er "mandig", og det er slik jeg forventer det skal være.

Allikevel har jeg et håp om at hvis jeg møtte en litt mer forståelsesfull og seksuell moden kvinne, så hadde hun kanskje hatt tålmodighet til å stimulere penisen min til den ble erigert igjen. Kanskje hun ikke hadde avskydd å se meg naken eller forholde seg til kuken min, og vært mer interaktiv mens vi har sex enn slik eksen min var. Jeg ser for eksempel for meg at kuken min kan bli veldig fort erigert igjen om dama hadde befølt på den, og vist at hun ikke var redd for den eller skuffet over hvor lite erigert den så ut. Jeg ser bare ikke hvorfor noen kvinne skulle velge å bli sammen med en mann som har slike problemer knyttet til egen seksualitet i utgangspunktet.

Et stort problem jeg har med denne manglende seksuelle selvtilliten, og den intense bevisstheten jeg har omkring min manglende evne til ereksjon, er hvordan dette påvirker seksualiteten min generelt. En sex-fantasi er ikke veldig sexy når man plutselig kommer på at dama antageligvis ikke legger merke til noe under penetrering. I perioder føler jeg meg avhengig av å se på porno for å i det hele tatt få en ereksjon slik at jeg kan onanere og "lette på trykket". Jeg kan fint la være for en stund, men jeg legger merke til at frustrasjonen bygger seg opp hvis det går en stund siden siste utløsning.

Men enda verre er de gangene fantasiene faktisk strekker til. Nesten alltid er det scenarioer hvor manglende ereksjon ikke utgjør et stort problem. Hvor kvinnen er den aktive parten, eller at jeg utelukkende tilfredsstiller kvinnen oralt (gjerne at jeg blir tvunget til det). Eller jeg kan fantasere om at jeg påtvinger meg analsex, eller har sex med unge jenter (si sytten/atten til begynnelsen av tyve-årene) som aldri har hatt sex før, og som er så nervøse at det gjør vondt uansett hvor lite erigert jeg er. Unntakene er de gangene jeg føler meg forelsket i en eller annen spesifikk dame som jeg fantaserer om. I fantasiene mine blir disse til engler som viser meg like mye forståelse som det jeg håper om to paragrafer over.

Hadde dette vært mine "naturlige" preferanser ville jeg kanskje ikke opplevd fantasiene som like problematisk, men slik er det ikke. Jeg føler meg nærmest tvunget til å fantasere om disse tingene, for at min manglende selvtillit omkring sex og ereksjon ikke skal ødelegge for onanering og utløsningen. I utgangspunktet pleide jeg å tenne på at jeg er mannen som "tar kvinnen med storm", så og si. Men alt jeg kan tilby nå er en mild, flau, bris. Jeg er litt bekymret for hvor dette skal bære, og hvordan jeg eventuelt skal tilnærme meg temaet hvis jeg skulle være så heldig å treffe en ny kvinne som liker meg.

 

#selvtillit #penis #ereksjon #ereksjonssvikt #penisstørrelse #samliv #samlivsproblemer #seksualitet #sex #onani #masturbering #sexfantasier #sexfantasi #mandig #mandighet 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar





hits