hits

Bulimi og alkohol

Jeg vil ikke karakterisere meg selv som noen bulemiker. Men det hender jeg trstespiser, og en sjelden gang kaster jeg snopet opp igjen nr jeg fler at jeg har spist for mye.

Nr jeg var student og jobbet kveld og helgeskift samtidig, var det mye verre. P vei hjem fra jobben, p kvelden, hadde jeg et rituale hvor jeg satt meg ned p en benk, p vei hjem. Stappet i meg fet mat eller snop av noe slag. Og kastet opp etterp.

Det er noe med det stappe i seg masse mat, som smaker godt, som virker dempende p stress. Jeg fr ogs litt av den samme flelsen av ryk, snus og alkohol. kaste det opp igjen var i frste omgang noe kroppen gjorde "av seg selv", jeg ble kvalm av spise s mye p s kort tid. Etter hvert ble det noe jeg gjorde med vilje, fordi jeg skjnte at jeg ikke trengte de ekstra kaloriene. I disse dager fr jeg bare strre kropp, men jeg vet ikke om det er bedre :)

Ut i fra den "seneste" modellen fra psykiatrien, toleransevindu med hyperaktivitet og hypoaktivitet, vil jeg vel si at jeg er hyperaktivert nr jeg trstespiser. spise mye god mat p kort tid hjelper meg f "kontroll" igjen.

Sist gang jeg kastet opp er noen uker siden n. Jeg hadde spist en hel btte med lakris-iskrem, kanskje noe av det beste jeg vet. Det var ikke noe jeg tenkte over, som regel tar jeg ut btta, spiser noen skjeer, og setter den inn i fryseren igjen. Denne gangen klarte jeg ikke stoppe meg selv, og alt forsvant. Helt til det kom opp igjen!

Kanskje vurdere alltid "servere" meg selv iskrem via en skl, og sette inn isen igjen med en gang. Fr jeg lyst p mer, kan jeg ta noen av de tusenvis av pustevelsene jeg har lrt meg for "komme inn i toleransevinduet" igjen. Eller g meg en tur.

#bulimi #stress #traumer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk p blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer p barneskolen og bde mobber og offer p ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet ogs min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet bearbeide fr n i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg, ler av meg, eller ikke tror p meg. Terapeuter som har ledd hnlig av meg. f adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Betaler n for min egen terapi, og tror jeg blir bedre. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det gr i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men har utfordringer med angst, depresjon og lite kontakt med egne flelser. Jeg kan ogs oppleve meltdowns under press og har mange sinneutbrudd daglig. Prver finne roen i livet, gitt opp finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv