Aspergers, oksytocin og barndomstraumer

I fjor ble jeg "diagnostisert" med aspergers. Det var ikke en ordentlig diagnose, men psykologen jeg gikk til på dette tidspunktet mente at jeg må lide av en eller annen form for høyfunksjonell autisme. En rekke symptomer underbygger denne antagelsen:

  • Vanskeligheter for å bli venner med jevnaldrende (som liten)
  • Samtaler med flere enn to til stede blir enten monologer, hvor jeg sier mye eller oftere at jeg trekker meg ut av samtalen.
  • Har sjeldnere øyekontakt enn normalt, og når jeg har det oppleves det veldig intenst.
  • Få ansiktsuttrykk, bruker rare håndbevegelser ved samtale
  • Vanskelig å lese ansiktsuttrykk, og kan misforstå ironi/sarkasme
  • Kan oppleves som egosentrisk
  • Stort ordforråd, men bruker ofte feil "sosiale" ord og "bindeord" i setninger
  • Er noe klumsete
  • Har opplevd noen "meltdowns"
  • Hypersensitiv for lysinntrykk, lydinntrykk og bevegelser

Jeg har også noen andre symptomer som er vanlig hos folk med asperger:

  • Angst
  • Depresjoner
  • Mye opplevd stress
  • Hjertebank
  • Fordøyelsesproblemer og ubehag i magen
  • Søvnproblemer
  • Milde PTSD-aktige symptomer (flashbacks, plutselige "interne sinneutbrudd")

Alle disse symptomene samlet er gode indikasjoner på at jeg kan ha asperger. Dessverre får jeg ikke noen "ordentlig" diagnose, fordi man da trenger dybdeintervjuer med voksne ansvarspersoner som kjente meg som barn. Slike personer finnes ikke lenger.

Samtidig har jeg også hatt en brokete oppvekst. Jeg var ikke særlig emosjonelt knyttet til mine foreldre, jeg husker mye krangler (mellom dem) og sinne. Jeg ble mobbet på skolen, uten at lærere eller andre ansvarspersoner grep inn. Moren min døde når jeg var 11, og jeg har fremdeles ikke bearbeidet sorgen etter dette.

At jeg ble mobbet er også en indikasjon på at jeg har asperger, at jeg ikke passet inn sosialt på skolen.

Oksytocin

I det siste har jeg kommet over en del interessant informasjon om oksytocin. Jeg husker ikke helt hvordan, jeg bare kom på ordet "oksytocin" en kveld og begynte å google det (jeg tror jeg har lest om det tidligere i mitt liv, og lagret det i "finn ut mer om dette seinere" delen av hjernen min). Bruk av oksytocin som nesespray har vist seg å ha veldig gunstige effekter hos menn som befinner seg et sted innenfor autisme-spekteret. (Jeg liker å referere til denne sprayen som ammespray, fordi det var dette ordet jeg først kom over når jeg søkte etter oksytocin. Jeg synes også ordet er morsomt.)

Den norske wikipedia-artikkelen om oksytocin var litt fattig. Derfor fikk jeg tak i en omfattende metastudie om ammesprayens prososiale effekter hos mennesker. Denne heter «The Peptide That Binds: A Systematic Review of Oxytocin and its Prosocial Effects in Humans» og er skrevet av MacDonald og MacDonald. Det fascinerende med denne artikkelen, er at bruken av en slik spray ser ut til å ha gunstig effekt på mange av de symptomene jeg listet opp over her. For å ta en kort oppsummering av denne studien:

  • Man gjør flere pro-sosiale valg
  • Man blir flinkere til å oppfatte og bruke de sosiale nyansene i ord
  • Man blir flinkere til å oppfatte ansiktsuttrykk
  • Man blir flinkere til å holde øyekontakt
  • Mer balanse i stress-hormoner

Studien gir også andre viktige innsikter. For eksempel forteller den om en sammenheng mellom relasjonell drama opplevd i barndommen knyttet opp mot økte stress-hormoner, og hvordan oksytociner hjelper på å balansere dette. Videre forteller den at vanskeligheter med øyekontakt og gjenkjenning av andre menneskers følelser er noe man også finner hos folk med sosialangst.

Det jeg i hvert fall har lært, er at det er et stort samspill her mellom hormoner, opplevd barndom og lidelser som autisme. Men jeg har også et inntrykk av at mange av de symptomene man finner hos mennesker innen autisme-spekteret, finner man også hos andre mennesker som av andre grunner har ubalanse i hormonsystemet (spesielt da kortisol, oksytocin, etc). Det er disse hormonene som koordinerer sosiale interaksjoner, stress-reaksjoner. I tillegg spiller oksytocin en dobbelt rolle: Den regulerer følelsesmessige reaksjoner som et hormon, samtidig som at den også spiller en rolle hjernen og sentralnervesystemet.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at man fint kan bli feildiagnostisert som en "asperger" i voksen alder, hvis man på grunn av en traumatisert barndom har en ustabilitet i hormonsystemet. Man får mange av de samme symptomene. Mye av dette har jeg dog "tenkt meg til selv". Jeg forestiller meg at flere stresshormoner i kroppen lett kan føre til økt sensitivitet i forhold til lyd, lys og bevegelser, for eksempel.

Men så står det også igjen å forklare min fysiske og sosiale klumsethet. Kan dette komme fra barndomstraumer? Men, hvis mine barndomstraumer og hormonelle ustabilitet kan være forklarende for de meste av symptomene jeg startet å liste opp øverst, så kan man jo godt være noe klumsete uten at man dermed er i autisme-spekteret.

Til syvende og sist, så er det ikke så farlig for meg hvorvidt jeg befinner meg på dette autisme-spekteret eller ikke. Å ha papirer fra min psykolog som sier at jeg gjør det, har vært til stor hjelp i jobb-sammenheng. Bare det å ha en bedre skjermet arbeidsplass og å slippe å pendle i den verste rushtiden, hjelper en god del.

Samtidig har jeg, etter å ha lest denne undersøkelsen, blitt mer bekymret for nivået av stress-hormoner i kroppen min. Det forringer livskvaliteten min, og det er med på å svekke kroppen min. Jeg må finne noen gode metoder å takle stress på. Jeg har lært meg mange pusteøvelser, jeg benytter meg av mindfulness-teknikker og jeg har lært en del teknikker av min psykomotoriske fysioterapeut som skal hjelpe meg med å gi kontrollen tilbake til "overkommandoen" (som hun sier). Men jeg føler ikke dette er nok.

Jeg lurer på om jeg skulle prøvd spa og massasje. Jeg blir roligere av å være i (varmt) vann, men har ikke tilgang til dette annet enn i dusjen (drømt om badekar i mange år nå). Også lurer jeg på om det ikke ville hjulpet med ammespray. MacDonald og MacDonald argumenterer i sin metastudie at det er svært sjeldent at man benytter seg av nesespray i psykiatrien, men at oksytociner ikke kan gis i pilleform. Virkestoffet blir fordøyet og ødelagt av fordøyelsessystemet.

Jeg har allerede bestilt en time hos fastlegen hvor jeg kanskje kan diskutere disse tingene (jeg skal egentlig ta opp stripene på neglene mine, som har blitt mye mer markante i det siste - også et mulig symptom på høyt nivå av stresshormoner). Kanskje det er på tide å bestille time hos psykolog også.

#asperger #autisme #traumer #mobbing #oksytocin #oxytocin #ammespray #stress #angst #hormoner

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD lidelse sammen med høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv

hits