hits

Bitterhet over fortiden og seksuelle frustrasjoner

Jeg vet at det ikke er sunt g rundt og vre bitter og ting som har skjedd. Dessverre er det ikke slik at kunskapen om dette, ei heller viljen til slutte g rundt og vre bitter, er nok for klare slutte. Kanskje det skrive ned alle tankene man har hjelper?

Jeg har startet se p serien Misfits. Den handler om en gruppe ungdommer som er satt til samfunnstjeneste p grunn av diverse ungdomskriminalitet. Det er en del ting jeg emosjonelt reagerer p nr jeg ser denne serien. Som nr Nathan forteller om, og ler av, mten de ga en medelev nervesammenbrudd nr de mobbet vedkommende. Jeg var selv klassens mobbeoffer i 9 r, og vet hvordan det fles. Jeg lurer p om noen av de som mobbet meg gr rundt og ler av mten de behandlet meg p, og mten jeg reagerte p, fremdeles.

Jeg ble ikke mobbet lenger nr jeg startet p videregende. Men jeg var helt delagt sosialt. Jeg fikk ingen oppflging, selv om bde lrere og min far visste om mobbingen. P videregende holdt jeg meg helt for meg selv. Jeg hadde ingen venner, jeg hadde dog klassekammerater jeg var nogenlunde sosial med. Mesteparten av tiden i friminuttene tilbrakte jeg p biblioteket. De hadde internet, det hadde jeg ikke hjemme. Etter skolen dro jeg hjem.

Jeg var aldri med p fester. Jeg hadde aldri noen kjreste. Flrtet aldri med jenter. Jeg er bitter fordi jeg fler at jeg mistet hele ungdomstiden min. N har jeg riktignok ftt rapportert litt forskjellig om denne tiden fra bekjente. Enkelte hevder at det var en vond tid, med mye gruppepress og kjipe opplevelser. Andre kan med drmmende blikk fortelle at dette var den beste tiden de hadde i sitt liv.

Jeg reagerte ogs i dag nr jeg leste om at ungdom under 25 fr gratis timer hos sexolog. Jeg var ikke stort seksuelt aktiv fr jeg fylte 22 selv. Etter det hadde jeg en kjreste som har gitt meg komplekser bde for penisstrrelse, ereksjonssvikt og kroppsbildet mitt generelt. Tiden sammen med henne er allikevel den beste tiden i mitt liv (forholdet varte tross alt i over 11 r). Etter at jeg ble diagnostisert som asberger, gjorde hun det slutt med meg. Vi var forlovet, og hadde akkuratt ftt nok penger til kjpe en leilighet sammen. Ja, jeg gr rundt og er bitter for dette.

P den tiden gikk hun til sexolog. Hun hadde problemer med forholde seg til nakenhet, og en del andre problemer. Jeg tror det hadde gtt et r eller noe, fra hun hadde sendt inn en sknad til hun fikk timer. Sexologen var nyutdannet. Noen timer var jeg med inn. Jeg fikk et inntrykk av at det var noe ved meg hun ikke likte. Et stort tema p den tiden var hvor falsk det ser ut nr jeg smiler.

Jeg skulle gjerne gtt til sexolog selv. Jeg tr ikke flrte med jenter, fordi jeg er seksuelt usikker p meg selv. Jeg er veldig sikker p at ereksjonen min vil vre fravrende hvis jeg noen sinne fr oppleve at noen blir interessert nok til at det kommer s langt. Og jeg er bitter for dette. Samtidig er det litt prematurt g til sexolog? Jeg str p venteliste for psykiater, som skal behandle meg for fremdeles ubearbeidet sorg jeg har etter min mors dd. hun dde for nrmere 22 r siden, nr jeg var 11.

Samtidig prver jeg g til psykomotorisk behandling, men det er ikke s lett. Hun jeg gikk til har tatt permisjon. N har det gtt fem uker, og jeg har ringt til legekontoret hun holder til flere ganger. Det var siste gangen jeg ringte at jeg fikk beskjed om at hun er permittert frem til nyr, men at hun har en vikar som kan se meg. Men n er vikaren p ferie, og jeg har tatt ferie nr han kommer tilbake igjen. S det blir et plutselig brudd p flere mneder av behandlingen min, for mine kroniske smerter i brystet. Snne psykosomatiske smerter som visstnok er vanlig at man fr nr man har blitt mobbet 9 r p rad, uten f noen oppflging. Slik oppflging man egentlig har krav p, spesielt nr alle lrere og rektor har vrt fullstendig klar over hva som har skjedd. Ja jeg er faktisk jvlig bitter.

I forbindelse med angsten min har jeg fobi mot hy puls. Under mitt frste angstanfall fikk jeg veldig hy puls, s hy at jeg trodde jeg skulle d. Skolelegen prvde ta pulsen min med en vanlig analog klokke, han satt over meg og svetta og s bekymra ut. Hver gang jeg fr hy puls n, s fr jeg samtidig angst. Jeg m sette meg ned og puste rolig til pulsen har roet seg ned igjen. Om jeg har lpt, trent, fr angst, hatt sex eller bare prvd runke. Uansett s fr jeg angst, og s m jeg roe meg ned igjen. Snn har det vrt i 14, 15 r. Jeg har fortalt tre fastleger, to psykologer og en psykomotorisk fysioterapeut om dette. Kun sistnevnte har ymtet fremp at jeg kanskje burde prve eksponeringsterapi eller kognitiv adferdsterapi. Jeg foreslo dette for min egen psykolog (i 2008, for 9 r siden) at jeg kanskje kunne ha godt av noe slikt, han startet bare le av forslaget mitt. Han foreslo at jeg skulle prve viagra mot ereksjonssvikten, og at jeg bare skulle tenke p noe annet i forbindelse med fobien min. Men jeg tr ikke prve viagra, for jeg har fobi for alt som har med hjertet gjre, og jeg har hrt at viagra kan vre drlig for hjertet. Jeg, jeg er faktisk jvlig bitter.

Jeg er jvlig bitter. Og jeg er seksuelt frustrert. Jeg fr ikke til onanere uten mtte roe meg ned etterp for ikke f angst. Hele seansen tar gjerne lang tid. Og jeg fler meg som en gris som gr rundt og har disse seksuelle nskene. Kanskje jeg skulle blitt munk?

 

#psykiskhelse #mentalhelse #bitter #bitterhet #misfits #ungdom #nervesammenbrudd #mobbing #mobbet #sosial #usosial #fester #kjreste #minner #asperger #ereksjonssvikt #forlovelse #sexolog #flrte #ereksjon #psykiater #sorg #mamma #psykomotorisk #fysioterapi #psykosomatisk #smerte #angst #fobi #puls #kognitivadferdsterapi #psykolog #viagra #runking #onanering #hjerte #hjertet

2 kommentarer

Mona Iren

18.06.2017 kl.23:11

Jeg skjnner godt at du er frustrert og bitter.

N du skriver om den hye pulsen din kjenner jeg meg igjen. Det var med den det hele startet for meg for et par r siden. Jeg vet ikke hvor mange EKG jeg har mttet ta. Bde p legevakten og p sykehuset. Men n har jeg forskt roe meg med at det er angstanfall.

Men man blir jo allikevel redd. Redd for at det et et hjerteinfarkt. . Jeg skjnner deg godt.

nsker deg en bedre tid fremover.

James Madison

19.06.2017 kl.16:39

Mona Iren: Ja, tenker det er mange som sliter med angst som deler denne. Jeg har n sltt meg til ro med at det er angst, men selve fobien har jeg ikke blitt kvitt. Det gjr det ikke lettere at pulsen ofte blir urytmisk, og sporadisk slr hardere enn andre ganger. Men dette skjer aldri nr jeg ligger og tar EKG, skjer som regel etter/i forbindelse med fysisk aktivitet. Og jeg blir veldig skremt av det.

Skriv en ny kommentar