Å oppfatte verden VS å tro man gjør det

Vi vet allerede at enkelte mennesker oppfatter ting som de ikke har sanset. Faktisk er det slik for alle mennesker. Mens få opplever som Eline å se hendene sine gløde, er det ikke uvanlig at man hører telefonen sin plinge, eller til og med kjenner at den vibrerer. Når man tar den opp er det ingen som har prøvd å ta kontakt.

Slike fantomsanser er altså helt vanlig, mange har nok opplevd lignende. Men noen opplever slikt oftere, og kraftigere, enn andre. I mine tenår hørte jeg relativt ofte noen som ropte navnet mitt, som på avstand (gjerne med min fars stemme). De første gangene ble jeg veldig forvirret. Etter hvert skjønte jeg at det var snakk om en hallusinasjon. Etter dette hørte jeg navnet mitt vagere og vagere hver gang jeg opplevde det, og nå har jeg ikke opplevd dette fenomenet på mange, mange år (som jeg vet om). 

Forskere (Powers, Mathys, Corlett) har nå funnet ut at lillehjernen spiller en sentral rolle for å holde slike hallusinasjoner i sjakk. De har målt mindre aktivitet i denne delen av hjernen når mennesker har opplevd lyder som ikke er der. Lillehjernen har ansvar for å koordinere og planlegge fremtidige bevegelser, og trenger å holde seg kontinuerlig oppdatert på sanseverden rundt seg. Når lillehjernen ikke følger med, virker det som altså som at vi ikke klarer å skille tydelig mellom innbilning/forventninger om virkeligheten og faktiske sanse-data.

Men hvordan visste forskerne at test-personene hadde hallusinasjoner?!

Eksperimentet de utførte har man gjort før: De spilte av en spesifikk tone samtidig som de viste en rekke test-personer et bilde av et sjakkbrett. På den måten ble hjernen trent opp til å identifisere sjakkbrettet med denne lyden. Test-personene fikk beskjed om å trykke på en knapp når de hørte lyden (ikke ulikt måten de måler hørselen på hos øre/nese/hals-legen). Jo mer sikker de var på at lyden var der, jo hardere skulle de presse. Etter hvert viste de selvfølgelig bildet uten å spille av lyden. Samtidig målte de hjerneaktiviteten hos disse menneskene som trykket på knappen. Etterpå kunne de sammenligne hjerneaktiviteten mellom de som trykket på knappen og de som ikke trykket.

Også interessant er det at de delte test-personene i flere grupperinger. Blant annet: Folk med schizofreni, folk som mener de har synske evner, og folk som ikke har en kjent historie med hallusinasjoner. De oppdaget at både folk som påberopte seg synske evner og schizofrene hyppigere opplevde hallusinasjoner.

Selve paperet til forskerne kan du lese på sciencemag. Hvis du vil vite mer, i et mer lettfordøyelig format, har de også publisert en populærvitenskapelig tekst.

 

Det må sies at denne forskningen er helt på begynner-stadiet. Nå snakker vi om temmelig enkle fenomener som en spesifikk lyd-tone. Hvordan hjerneaktiviteten er hos mennesker med mer komplekse hallusinasjoner vet vi ikke. Hos disse må det jo være noe mer enn forventninger (koblingen mellom et bilde og en lyd) som trigger hallusinasjonen i utgangspunktet. Men det viser seg altså at mindre aktivitet i lillehjernen gjør oss mer sårbar for slike opplevelser.

 

#psykiskhelse #mentalhelse #forskning

Én kommentar

Sarah Nazeem

11.08.2017 kl.11:17

interessant

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD lidelse sammen med høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv

hits