Stress ødelegger hjernen

Hvis du har hatt dårlige erfaringer i fortiden, klarer ikke tankene la deg være i fred før du har funnet ut hvordan du unngår at det samme skjer igjen. Du kan finne ut om du bærer på sånne opplevelser enda, ved å se hvordan du reagerer emosjonelt på disse følelsene. Minner som gjør deg sint, skamfull eller smerter deg på andre måter, og dette har skjedd for flere år siden, indikerer på at du fremdeles bærer på tung emosjonell bagasje.

Å bære på slik baggasje gjør at hjernen din tolker livet rundt deg som farlig. Dette gjør at kroppen reagerer med stress, kjemp eller flykt! Sinne eller frykt. Hvis dette er en kronisk tilstand, vil din mentale og fysiske helse bli svekket. Delvis fordi kroppen produserer mer kortisol, et stresshormon, som skal hjelpe deg med å flykte unna eller kjempe. Kortisol får kroppen i alarmberedskap, og gir deg energi til å slå fra deg eller løpe. Men samtidig blir andre kroppsfunksjoner degradert. Hukommelsen fungerer dårligere, så også immunsystemet og fordøyelsessystemet. Ledig energi blir brent opp.

Over tid vil de delene av hjernen som er ansvarlig for minner og følelsesmessig kontroll bli skadet. Derfor er det særdeles viktig å holde stressnivået innenfor rimelige grenser.

Transkribert fra https://www.selfauthoring.com/

Så sant som det er skrevet.

#stress #hjernen #psykiskhelse #angst #sinne

2 kommentarer

Sarah Nazeem

10.09.2017 kl.20:39

Ja, vi gir dem credit for den der :)

James Madison

10.09.2017 kl.20:44

Sarah Nazeem: Jeg blir jo ikke akkurat mindre stresset av å lese om hvor skadelig stresset mitt er, da. Vil nok tro at kroniske angstlidelser fra 17-33 har gjort /noe/ med hjernen og kroppen min. :P

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD lidelse sammen med høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv

hits