I dette hjørnet av verden

Jeg har nettopp sett en film som har berørt meg dypt. Latter har glidd over til tårer og snørr, for så å kaste seg over i latter igjen. Og ingenting er så selsomt som å plutselig styrtle mens gråtesnørra henger ut av nesa.

Skal du se på "In This Corner of the World", ta med lommetørkle. Og aller helst ikke les resten av dette blogginnlegget, da jeg er nødt til å spoile litt. Filmen går for tiden på cinemateket (Oslo), ut oktober.

Settingen er en jentes oppvekst i Japan på 30 og 40 tallet. Familien bor i Hiroshima. Første halvdel av filmen er veldig søt og lystig, og ville vært en skikkelig feel good film. Om det ikke var for at nedtellingen mot 6. August 1945 er aktivt i gang...

Jeg skal ikke røpe så mye mer, for da er jeg nødt til å spolere hele filmen. Jeg kan si så mye at det er en skikkelig slem film. Selv i de mest sorgtunge scenene kommer det subtile vitser som slenger deg kraftig fra gråt til latter.

'Selv om" det er en anime, kommer du dypt under huden til hovedpersonen, en jente hvis største lidenskap er å tegne. Tegningene og dagdrømmene hennes fyller hele narrativet. Selv når hun blir voksen, og lever med full krig rundt seg, er hun et dagdrømmende barn. Tegningene i filmen er helt fortryllende, musikken er engasjerende og historien vil du ikke glemme. Se denne!

#film #anime #anmeldelse #filmanmeldelse 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD lidelse sammen med høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv

hits