Når psykiateren sovner i timen

Det er selsomt. Jeg sitter der og snakker om ting som har vært veldig traumatisk for meg. På grunnlag av ting han har spurt meg om. Mens jeg snakker, lener han hodet mot den ene hånden, lukker øynene og detter ned i stolen.

Da skjønner jeg jo hva sengen på kontoret er til. Jeg var redd det var tiltenkt god gammeldags freudiansk psyko-analyse. Men den er jo åpenbart ment for ham.

Det er også interessant å legge merke til måten jeg reagerer på selv, emosjonelt. Der og da, i situasjonen, så gir jeg fullstendig blaffen i at han oppfører seg slik. Etterpå derimot, spesielt etter jeg har formidlet hendelsen til noen andre, så merker jeg at jeg blir litt opprørt. Dette at jeg sjeldent har noen umiddelbar emosjonell respons på ting, denne tregheten, er jo noe. Det er jo noe.

Hva kommer det av? Hva fører det til? Hvem vet. Jeg er egentlig litt fraværende i denne verden.

Han mente jeg burde "ta en titt på" modum bad. Modum bad er det jo noen her på bloggen som har foreslått tidligere også. :) Jeg har allerede bestilt legetime for å få en henvisning. Så får vi se hva slags ventetider det er der, og hva de eventuelt kan hjelpe MEG med.

 

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiater etc

2 kommentarer

Sarah Nazeem

12.10.2017 kl.12:26

Kidding me? For en type.... Litt komisk, faktisk.... Men, tja.... Det er som å fortelle en vits man syns er god, og så er det ingen som ler. Sånn føler jeg det i hvert fall, når jeg forteller noe vondt og /eller vanskelig, og så vekker det ingen respons.... Jeg føler meg dum...

Men han sa en smart ting - "Modum Bad" ;) Regner med at jeg ikke trenger å si mer.... Men det finnes døgnbehandling (som går over noen uker der man er i Modum) og så er det utredning på Traumepoliklinikken her i Oslo (og ev. gruppebehandling). De ville ikke ta meg inn på døgnbehandling pga selvskading og suicidalproblematikk (the homeless diagnoses), men jeg leste litt om det, og kanskje du kan be fastlegen henvise deg til begge. I hvert fall slo den tanken meg nå... Selv om det går over en del tid, så kunne det være noe som du har nytte av (altså, døgnbehandling). Poliklinikken gjør jo bare utredning... Så jeg sier: Gå for begge! (bli henvist til begge (to fluer i en smekk, jf. antall besøk hos fastlegen) og se hva som skjer). Det du har opplevd faller definitivt innenfor traumer.

James Madison

12.10.2017 kl.12:39

Sarah Nazeem: Ja kanskje det. Skal tenke på det. Skal i hvert fall prøve utredning.

Skriv en ny kommentar

James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD lidelse sammen med høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv

hits