hits

august 2017

Før og etter eksen

Noe jeg kom til å tenke på igjen, og som jeg må skrible med før jeg sovner i min alkoholrus.   Før jeg traff min ex var jeg lærling. Men mer enn det, jeg drev aktivt med musikkproduksjon og ...

Ny runde med psykiater

Forrige uke var det runde 2 med psykiater.   Det er en selsom opplevelse. Jeg føler det går veeeeldig tregt i timen. I tillegg går det flere uker mellom hver gang vi møtes. Det virker som at...

Selv-forfatterskap om fortiden

Jeg har i det siste fått øynene opp for en psykolog som heter Jordan Peterson. Han fikk viet en del medieoppmerksomhet i USA da han er en av få akademikere som snakker ut om massehysterien som der ...

Dårlig sted for et godt øyeblikk

Det er alltid et lite stykke fred å finne Selv om ingenting er sant og kjærlighet hater deg

Nye runder med ekstra smertetokter i brystet

På tirsdag og i går har jeg brukt kveldene på å snekre sammen nye IKEA-møbler. Mye fysisk arbeid, spesielt med overkroppen. I løpet av disse kveldene har jeg opplevd så mangt i brystet. Mens jeg si...

Refleksjoner rundt første møte med ny psykiater

Det er over en uke siden jeg var hos psykiater nå. Som alltid har jeg ikke tenkt og fordøyd ferdig den nye erfaringen før det har gått en stund. Dette er et kjent trekk hos aspergere. La meg prøve ...

Om å stappe i seg mat og ønske å kaste det opp igjen

Går jeg nå og kaster opp, så vil jeg i sum ha fått i meg mindre kalorier. På den annen side, så kan det ikke være et veldig sunt karaktertrekk. Å dytte i seg mat og så kaste opp igjen. Men det er v...

Å oppfatte verden VS å tro man gjør det

Vi vet allerede at enkelte mennesker oppfatter ting som de ikke har sanset. Faktisk er det slik for alle mennesker. Mens få opplever som Eline å se hendene sine gløde, er det ikke uvanlig at man hø...

Om å flagre rundt i livet uten mål og mening

Jeg er nok ikke unormal her, dette er ikke et klagebrev. Bare en refleksjon over hvordan jeg har havnet der jeg har havnet. Grunnskolene jeg gikk på valgte jeg ikke selv, selvfølgelig. De færreste...

Hos psykiater

Første time hos ny psykiater. Han virket ikke veldig engasjert, noen ganger avslørte hans spørsmål at han ikke helt fulgte med. Jeg vet ikke helt hva han tror,  tenker eller synes om meg eller...

Fyllesjuk igjen

Ja da. Poesien min fra i går kveld var nok fyllerør.  Jeg drikker meg ofte full. Og hver gang etterpå  tenker jeg "når skal noen hjelpe meg". Men det er det jo ingen som skal. Man må hje...

Klasseløs

Jeg tror mitt sosiale hovedproblem er at jeg er uten klasse. Oppfostret av foreldre i arbeider og naverklassen. Med høyere utdannelse. Og en forakt både for "borgerlige" møblerte syser samt "femini...

Røtter og flaks

Jeg har på mange måter hatt flaks i livet. I hvert fall om man ser rent materielt på saken.  Jeg vokste opp i en falleferdig husmannsplass uti skogen. Mine foreldre ble kastet ut av sin leili...

Uventet eksponeringsterapi

Jeg unner meg selv massasje, ca en gang i uken. Det startet ifm mye stress på jobben. Jeg var selvfølgelig veldig nervøs før jeg startet, hvordan dette skulle gå med tanke på de kroniske somatiske ...

Friske mennesker i psykiatriske sykehus, hvordan komme seg ut igjen?

Tidlig 1970-tallet utførte en psykolog ved navn Rosenham et veldig interessant eksperiment. Han fikk 8 mennesker til å oppsøke psykiatriske sykehus og rapportere om at de hørte stemmer. Ordene de h...

Å trøste sin egen bak

Når jeg bodde hos min farmor i min ungdom kom jeg over artisten Dido. Jeg hadde en rutine på å ligge på sovesofaen, etter å ha lagt meg, og klappe meg selv på ryggen. Trøste meg selv til søvns...
James Madison

James Madison

33, Oslo

Jobber med IT, gikk på blindern, har mastergrad og fagbrev. Vokst opp under det man kan kalle relativ fattigdom, var mobbeoffer på barneskolen og både mobber og offer på ungdomsskolen, noe jeg lider under den dag i dag. Opplevde en del omsorgssvikt som liten, og mistet også min mor i ung alder. Sorgen etter mamma er noe jeg ikke har startet å bearbeide før nå i voksen alder. Har opplevd en del ille ting i helsevesenet. Fastleger som fnyser av meg, ler av meg, eller ikke tror på meg. Terapeuter som har ledd hånlig av meg. Å få adekvat hjelp er en kamp jeg fremdeles kjemper daglig. Betaler nå for min egen terapi, og tror jeg blir bedre. Mye sliten, sliter med angst og kroniske smerter. Aggresjoner, frustrasjoner, depresjoner, det går i en berg og dalbane. Jeg har ingen offisielle diagnoser, men mener jeg har en mild PTSD-lidelse sammen med muligens høyfungerende autisme/asperger, som igjen resulterer i angst, depresjon og lite kontakt med egne følelser. Jeg kan også oppleve meltdowns under press. Prøver å finne roen i livet, gitt opp å finne meningen med den.

Kategorier

Arkiv